onsdag 16. mars 2011

Fra orgelhistorien i Uranienborg kirke

August Nilsens gamle orgel av 1886 er blitt historie i Uranienborg kirke. Kirken har fått et  nytt og større orgel fra Kuhn. Noen få stemmer fra det gamle orgelet har i bearbeidet stand fått plass i Kuhnn orgelet. Men den originale og frodige August Nilsens orgelklang klinger ikke lenger i Uranienborg kirke.Noen vil sikkert ha interesse av å vite litt om kirkens orgelhistorie og instrumentenes betydning for musikklivet i Uranienborg.

Det gamle orgel
Først litt om min kontakt med August Nilsens originale instrument. I studietiden var jeg heldig å få spille på orgelet til mine forgjengere i Uranienborg. Sammenlignet med de pneumatiske og elektro- pneumatiske instrumentene i Oslo på den tiden, var det spennende å høre den friske klangen i August Nilsen orgelet. Jeg husker hvor monumentalt J.S. Bachs  preludium og fuge i h moll klang på 1. manual med den frodige Principal 8`, Principal 4`, den blanke Waldfløte 2` og Mixtur 3f. Dette manualet hadde ikke en 4f Mixtur, slik det står i Orgelfest programmet til innvielsen av Kuhn orgelet. Jeg minnes også orgelets to fine solostemmer, den sjarmerende Clarinett 8` i svellverket og den store, fyldige Jubalfløiten i 1.manual, og ikke minst hvor fint strykestemmene smeltet sammen i 2. manual.

Ros og ris
Det var et orgel alle roste for sine gode klanglige egenskaper. Alnæs og hans etterfølgere var mindre positiv til trakturen, som de karakteriserte som tungspilt, spesielt i 1. manual. Stemmene i dette manualet var fordelt på to keilelader plassert over hverandre, så trakturen måtte bli tung å spille på, og enda tyngre når manualene ble koplet.

Orgelplaner
Både Forwald og Kjellsby drev et omfattende musikkliv i Uranienborg kirke, og arbeidet med planer for et nytt og større orgel, mer anvendelig for orgel- og korkonserter. I 1945 snakket man om ”når det nye orgelet er kommet, og det store sangergalleri er utbygget…”  Tanken var å forandre orgel og galleri noe tilsvarende i kirkene Frogner og Paulus. Men pengene manglet og tiden gikk. Det reddet August Nilsen orgelet fra ombygging til elektropneumatisk traktur.
Etter 1950 økte forståelsen for de gamle orglenes egenart og verdi i Norge.  Orgelkjenneren Ole Rasmus Krag, som en tid bodde i Uranienborg, var en sterk forsvarer av August Nilsen orgelet i Uranienborg. Domorganist Arild Sandvold lyttet til ham og andre som mente at orgelsaken i Uranienborg kunne løses ved å anskaffe et ryggpositiv som Jørgensens orgelfabrikk hadde ”til overs”, og i tillegg skifte ut enkelte stemmer i det gamle orgelet.. Dermed ville det beste i August Nilsen orgelet bli bevart og instrumentet få større klanglige variasjonsmuligheter.

Orgelutvidelsen i 1962

I 1.manual ble Jubalfløite 8`byttet ut med Oktav 2`. En verdifull solofløyte forsvant, men en supplering av principalkoret hadde også sine fordeler. I 2. manual ble Salicional 8` byttet ut med Cymbel 3f, Spidsfløite 4`med Kvintatøn 2, Clarinett 8`med Obo 8`.
Kvintatøn 2`og Cymbel 3f lyste godt opp i stryke ensemblet med nye klangmuligheter, men fløyte 4` ble savnet til akkompagnement.
Ryggpositivet hadde sløyfelade med stemmene Gedakt 8`, Principal 4`, Rørgedakt 4`, Nachthorn 2`, Cymbel 2f (senere byttet ut med Mixtur 3f) og Kromhorn 8`. Klangen i ryggpositivet skilte seg ut fra klangen i de øvrige verkene med andre legeringer, mensurer og intonasjon enn i de gamle stemmene.
Isolert sett ble ryggpositivet en vinning for liturgisk spill og tidlig musikk. Men det er uforståelig at ryggpositivets ytre ikke ble tilpasset fasaden i det gamle orgelhuset.
I pedal ble Violoncell 8`byttet ut med Klarin 4`, en cantus firmus stemme som neppe kan ha svart til forventningene. Keilelader og mekanikk ble beholdt, men det ble satt inn ny spillepult med ryggpositivet som 1. manual.  
August Nilsen orgelet ble i det store og hele reddet og alle orgelvenner var glade.Kjellsby var tilfreds med nye klangmuligheter i orgelet, men han måtte leve videre med tung traktur og piper som hylte. Regulering og hylere overlot han til orgelbyggeren å rette på.
I 1960 årene klaget menigheten over at akustikken i kirken gjorde det vanskelig å høre prestens tale. For å dempe akustikken ble det satt opp perforerte akustiske plater på galleriets bakvegg og under alle sidevinduene i kirken. Men til kirkens 100 års jubileum ble det endelig installert et tilfredsstillende høytaleranlegg, og platene under vinduene ble tatt vekk.  Akustikken ble merkbart bedre for musikk.

Ny kantor
Da jeg ble kantor i Uranienborg i 1972, overtok jeg orgelets kvaliteter og problemer. Jeg fant det umulig å arbeide for en restaurering tilbake til det originale August Nilsen orgelet med dets begrensninger. Det ville være uforenelig med ansvaret for å utvikle menighetens kirkemusikalske liv. Instrumentet av 1962 viste tross alt at en kombinasjon av gammelt og nytt, benyttet og registrert på en riktig måte, kunne gi gode musikalske resultater både til liturgisk bruk og orgelkonserter. Det er nok å nevne Elvestrands konsert og hans eminente måte å registrere Lindemans variasjoner over koralen ”Hvo ved hvor nær mig er min ende”, og Sandvolds konsert med egne komposisjoner i seriene med lørdagskonserter, som i en tid foregikk året rundt.
Utover i 1970 årene var kirken blitt en konsertkirke med orgelet som sentrum. Flere orgeldebuter foregikk i Uranienborg og Musikkhøgskolen hadde deler av sin orgelundervisning der. Behovet for et større svellverk til et bredere repertoar ble påtrengende.

Nye planer med orgelet
En utvidelse av svellverket ville kreve ny lade. Skulle vi sette stemmene på nye keilelader slik at Hv. Sv. og pedal fortsatt skulle ha samme system? Eller ville ny sløyfelade i Sv være å foretrekke? Et stort svellverk med to keilelader og keiler av tre (som i de gamle lader) ville det ikke bli  plass til. Keileladene ville dessuten gi reguleringsproblemer slik som i Hv. Det kunne bli en ganske problematisk spilleart ved å kople Hv, og Sv, med i alt 4 keilelader, for ikke å si om alle tre manualene skulle koples.
Både av tekniske og praktiske årsaker måtte løsningen bli ny sløyfelade. Jeg var klar over at August Nilsens stemmer og keilelade hører sammen. Men siden det tidligere var foretatt forandringer i svell- verket, så jeg det ikke som et svekkelse av det gamle orgelet å sette de gamle strykestemmene på sløyfelade sammen med nye stemmer. Men vi satte som forutsetning at lufttrykket skulle være slik at de gamle strykestemmene beholdt sin karakter og ikke ble endret på annen måte enn det som skjer når de blir flyttet fra keilelade til sløyfelade. Det ble presisert at nye stemmer skulle tilpasses de gamle og ikke omvendt. 

Orgelutvidelsen i 1978
I økonomisk trange tider er det vanskelig å oppnå det optimale. Med en minimal kommunal bevilgning, leieinntekter fra Musikkhøyskolen og en liten egenandel fra menigheten, kunne vi i nov.1976 tegne kontrakt med Jørgensens orgelfabrikk ved Arne Nielsen om følgende utvidelse:
Nytt svellverk på sløyfelade med Gedakt 8`, Kvintatøn 8`, Fløyte 4`, Principal 2`, Nachthorn 2`, Kvint 2 2/3`, Ters 1 3/5`, Cymbel 3f,( den ble senere skiftet ut med Mixtur 5f) Geigenprincipal 8`, Gamba 8`(fra St.Dominicus) Aeoline`8`(Stemt svevende som Celeste) Fugara 4`, Vox Humana 8`, Obo 8`, og Trompet 8.” Dessverre var det ikke økonomi til Bourdon 16`og Fagott 16`, som kunne ha gitt et mer fullstendig svellverk.
I ryggpositivet ble Nachthorn 2` byttet ut med Principal 2`og som ny stemme kom Kvint 1 1/3` forbundet med laden ved kantsløyfe.
August Nilsens originale stemmer i hovedverk og pedal ble videreført på sine keilelader og uendret intonasjon. Det kom nytt spillebord med tre manualer, elektrisk registratur, tre frie kombinasjoner og generalcrescendo. Alle manualer ble utbygget til a’’’ og pedal til f ’.  Lader og spillebord ble satt på en bærende stålkonstruksjon for å forebygge avstandsforskyvninger i trakturen. Orgelet fikk fullstendig ny hel mekanisk traktur med vinkler, vipper og veller av lett materiale. Den nye trakturen førte til en mer lett spilt touche både i manualer og pedal, og kopling av alle manualer var overkommelig.

Innvielse
Det utvidede orgelet ble innviet med en kirkemusikkuke som startet 14.februar 1978 med J.S. Bachs store orgelmesse fra Clavierubung III fremført av kirkens organist og Oslo Kammerkor, dir.Rolf Karlsen fremførte koralsatser av Bach. Videre i uken var det orgelkonserter ved Elvestrand, Karlsen og Gangfløt, og konserter med kor og solister.
I avisomtaler etter konsertene ble det fremhevet at kirken nå hadde fått et orgel ”for en klanglig differensiert belysning av de forskjelligste orgelverker, like meget renessanse og barokk som fra nyere tid”. (C.Baden) og videre at  ”-- romantikkens storverker har fått fantastiske muligheter med dette instrumentet”. (H.Herresthal) Domorganist Rolf Karlsen mente at orgelet etter utvidelsen hadde fått en klanglig fargerikdom som var ganske spesiell i Oslo. Min vurdering var at klangen i orgelet nå både kunne tegne musikkens polyfone linjer med tydelighet og bære musikk med harmonisk fylde.

Nye muligheter
Utvidelsen av orgelet fikk stor betydning for musikklivet i Uranienborg kirke.  Nå var det blitt mulig å fremføre musikk som La Nativite`av Messiaen. Det ble gitt radiokonserter med bl.a. C.Francks tre Choraler og Hovlands Jobsuite. I årene som fulgte ble det holdt regelmessige orgelkonserter med orgelverker av Buxtehude, Couperin, Sandvold, Baden, Nystedt, for å nevne noen, og NRK gjorde opptak av serier med korte orgelstykker for sending mellom Tv programmer.
I anledning 300 års jubileet for J.S. Bachs fødsel ble alle orgelverkene fremført på 15 konserter. De medvirkende var Boysen, Gangfløt, Herresthal, Kolnes, Lammetun, Nordstoga og Winge.
For å få en rikere klangkrone i Pleno til disse konsertene, ble Mixtur 3f i hovedverket  erstattet av en ny Mixtur 5f. Men August Nilsens Mixtur ble lagret i orgelhuset for eventuelt senere bruk.
I tillegg til konserter og øving, ble orgelet flere dager i uken benyttet til undervisning og øving, noe som ga meg mye arbeid med regulering av keileladene for å holde instrumentet ved like.
For å unngå hylere og bedre repetisjonen i keileladene, fikk trakturen små fjærer som trakk abstraktene tilbake. Vi fikk en lenge etterlengtet solofløyte fra Bryns gamle orgel. Den ble satt på en egen liten moderne keilelade plassert bak fasaden og koplet til HV.
Som en midlertidig ordning ble Waldtfløite 2` i HV flyttet ned på laden og benyttet som ters 1 3/5, og vi fikk mulighet for ters registreringer i to manualer til bruk i fransk barokkmusikk. Da frikombinasjonene sviktet ble et nytt settersystem med nye registertrekk levert av Ryde & Berg. Det utvidede orgelet av 1978 - var med sine kvaliteter og mangler - et meget tjenlig instrument i mange år. Til trods for utvidelsen var August Nilsens frodige orgelklang fremdeles det bærende element i orgelet. Jeg har mange konsertopptak som dokumenterer dette orgelets klangrikdom.
Mange har oppfordret meg til å gi ut en CD med konsertopptak fra 1978 orgelet, og den oppfordringen følger jeg gjerne.
John Lammetun