 |
| Foto: Simen Kjellin. |
Det gamle orgel
Først litt om min kontakt med August Nielsens originale instrument. I studietiden var jeg heldig å få spille på orgelet til mine forgjengere i Uranienborg. Sammenlignet med de pneumatiske og elektro- pneumatiske instrumentene i Oslo på den tiden, var det spennende å høre den friske klangen i August Nielsen orgelet. Jeg husker hvor monumentalt J.S. Bachs preludium og fuge i h moll klang på 1. manual med den frodige Principal 8`, Principal 4`, den blanke Waldfløte 2` og Mixtur 3f. Dette manualet hadde ikke en 4f Mixtur, slik det står i Orgelfest programmet til innvielsen av Kuhn orgelet. Jeg minnes også orgelets to fine solostemmer, den sjarmerende Clarinett 8` i svellverket og den store, fyldige Jubalfløiten i 1.manual, og ikke minst hvor fint strykestemmene smeltet sammen i 2. manual.
Ros og ris
Det var et orgel alle roste for sine gode klanglige egenskaper. Alnæs og hans etterfølgere var mindre positiv til trakturen, som de karakteriserte som tungspilt, spesielt i 1. manual. Stemmene i dette manualet var fordelt på to keilelader plassert over hverandre, så trakturen måtte bli tung å spille på, og enda tyngre når manualene ble koplet.
Orgelplaner
Både Forwald og Kjellsby drev et omfattende musikkliv i Uranienborg kirke, og arbeidet med planer for et nytt og større orgel, mer anvendelig for orgel- og korkonserter. I 1945 snakket man om ”når det nye orgelet er kommet, og det store sangergalleri er utbygget…” Tanken var å forandre orgel og galleri noe tilsvarende i kirkene Frogner og Paulus. Men pengene manglet og tiden gikk. Det reddet August Nielsen orgelet fra ombygging til elektropneumatisk traktur.
Etter 1950 økte forståelsen for de gamle orglenes egenart og verdi i Norge. Orgelkjenneren Ole Rasmus Krag, som en tid bodde i Uranienborg, var en sterk forsvarer av August Nielsen orgelet i Uranienborg. Domorganist Arild Sandvold lyttet til ham og andre som mente at orgelsaken i Uranienborg kunne løses ved å anskaffe et ryggpositiv som Jørgensens orgelfabrikk hadde ”til overs”, og i tillegg skifte ut enkelte stemmer i det gamle orgelet.. Dermed ville det beste i August Nielsen orgelet bli bevart og instrumentet få større klanglige variasjonsmuligheter.
Orgelutvidelsen i 1962
I 1.manual ble Jubalfløite 8`byttet ut med Oktav 2`. En verdifull solofløyte forsvant, men en supplering av principalkoret hadde også sine fordeler. I 2. manual ble Salicional 8` byttet ut med Cymbel 3f, Spidsfløite 4`med Kvintatøn 2, Clarinett 8`med Obo 8`.
Kvintatøn 2`og Cymbel 3f lyste godt opp i stryke ensemblet med nye klangmuligheter, men fløyte 4` ble savnet til akkompagnement.
Ryggpositivet hadde sløyfelade med stemmene Gedakt 8`, Principal 4`, Rørgedakt 4`, Nachthorn 2`, Cymbel 2f (senere byttet ut med Mixtur 3f) og Kromhorn 8`. Klangen i ryggpositivet skilte seg ut fra klangen i de øvrige verkene med andre legeringer, mensurer og intonasjon enn i de gamle stemmene.
Isolert sett ble ryggpositivet en vinning for liturgisk spill og tidlig musikk. Men det er uforståelig at ryggpositivets ytre ikke ble tilpasset fasaden i det gamle orgelhuset.
I pedal ble Violoncell 8`byttet ut med Klarin 4`, en cantus firmus stemme som neppe kan ha svart til forventningene. Keilelader og mekanikk ble beholdt, men det ble satt inn ny spillepult med ryggpositivet som 1. manual.
August Nielsen orgelet ble i det store og hele reddet og alle orgelvenner var glade.Kjellsby var tilfreds med nye klangmuligheter i orgelet, men han måtte leve videre med tung traktur og piper som hylte. Regulering og hylere overlot han til orgelbyggeren å rette på.
I 1960 årene klaget menigheten over at akustikken i kirken gjorde det vanskelig å høre prestens tale. For å dempe akustikken ble det satt opp perforerte akustiske plater på galleriets bakvegg og under alle sidevinduene i kirken. Men til kirkens 100 års jubileum ble det endelig installert et tilfredsstillende høytaleranlegg, og platene under vinduene ble tatt vekk. Akustikken ble merkbart bedre for musikk.
Ny kantor
Da jeg ble kantor i Uranienborg i 1972, overtok jeg orgelets kvaliteter og problemer. Jeg fant det umulig å arbeide for en restaurering tilbake til det originale August Nielsen orgelet med dets begrensninger. Det ville være uforenelig med ansvaret for å utvikle menighetens kirkemusikalske liv. Instrumentet av 1962 viste tross alt at en kombinasjon av gammelt og nytt, benyttet og registrert på en riktig måte, kunne gi gode musikalske resultater både til liturgisk bruk og orgelkonserter. Det er nok å nevne Elvestrands konsert og hans eminente måte å registrere Lindemans variasjoner over koralen ”Hvo ved hvor nær mig er min ende”, og Sandvolds konsert med egne komposisjoner i seriene med lørdagskonserter, som i en tid foregikk året rundt.
Utover i 1970 årene var kirken blitt en konsertkirke med orgelet som sentrum. Flere orgeldebuter foregikk i Uranienborg og Musikkhøgskolen hadde deler av sin orgelundervisning der. Behovet for et større svellverk til et bredere repertoar ble påtrengende.
Nye planer med orgelet
En utvidelse av svellverket ville kreve ny lade. Skulle vi sette stemmene på nye keilelader slik at Hv. Sv. og pedal fortsatt skulle ha samme system? Eller ville ny sløyfelade i Sv være å foretrekke? Et stort svellverk med to keilelader og keiler av tre (som i de gamle lader) ville det ikke bli plass til. Keileladene ville dessuten gi reguleringsproblemer slik som i Hv. Det kunne bli en ganske problematisk spilleart ved å kople Hv, og Sv, med i alt 4 keilelader, for ikke å si om alle tre manualene skulle koples.
Både av tekniske og praktiske årsaker måtte løsningen bli ny sløyfelade. Jeg var klar over at August Nielsens stemmer og keilelade hører sammen. Men siden det tidligere var foretatt forandringer i svell- verket, så jeg det ikke som et svekkelse av det gamle orgelet å sette de gamle strykestemmene på sløyfelade sammen med nye stemmer. Men vi satte som forutsetning at lufttrykket skulle være slik at de gamle strykestemmene beholdt sin karakter og ikke ble endret på annen måte enn det som skjer når de blir flyttet fra keilelade til sløyfelade. Det ble presisert at nye stemmer skulle tilpasses de gamle og ikke omvendt.
Orgelutvidelsen i 1978
I økonomisk trange tider er det vanskelig å oppnå det optimale. Med en minimal kommunal bevilgning, leieinntekter fra Musikkhøyskolen og en liten egenandel fra menigheten, kunne vi i nov.1976 tegne kontrakt med Jørgensens orgelfabrikk ved Arne Nielsen om følgende utvidelse:
Nytt svellverk på sløyfelade med Gedakt 8`, Kvintatøn 8`, Fløyte 4`, Principal 2`, Nachthorn 2`, Kvint 2 2/3`, Ters 1 3/5`, Cymbel 3f,( den ble senere skiftet ut med Mixtur 5f) Geigenprincipal 8`, Gamba 8`(fra St. Dominicus kirke) Aeoline`8`(Stemt svevende som Celeste) Fugara 4`, Vox Humana 8`, Obo 8`, og Trompet 8.” Dessverre var det ikke økonomi til Bourdon 16`og Fagott 16`, som kunne ha gitt et mer fullstendig svellverk.
I ryggpositivet ble Nachthorn 2` byttet ut med Principal 2`og som ny stemme kom Kvint 1 1/3` forbundet med laden ved kantsløyfe.
August Nielsens originale stemmer i hovedverk og pedal ble videreført på sine keilelader og uendret intonasjon. Det kom nytt spillebord med tre manualer, elektrisk registratur, tre frie kombinasjoner og generalcrescendo. Alle manualer ble utbygget til a’’’ og pedal til f ’. Lader og spillebord ble satt på en bærende stålkonstruksjon for å forebygge avstandsforskyvninger i trakturen. Orgelet fikk fullstendig ny hel mekanisk traktur med vinkler, vipper og veller av lett materiale. Den nye trakturen førte til en mer lett spilt touche både i manualer og pedal, og kopling av alle manualer var overkommelig.
Innvielse
Det utvidede orgelet ble innviet med en kirkemusikkuke som startet 14.februar 1978 med J.S. Bachs store orgelmesse fra Clavierubung III fremført av kirkens organist og Oslo Kammerkor, dir.Rolf Karlsen fremførte koralsatser av Bach. Videre i uken var det orgelkonserter ved Elvestrand, Karlsen og Gangfløt, og konserter med kor og solister.
I avisomtaler etter konsertene ble det fremhevet at kirken nå hadde fått et orgel ”for en klanglig differensiert belysning av de forskjelligste orgelverker, like meget renessanse og barokk som fra nyere tid”. (C.Baden) og videre at ”-- romantikkens storverker har fått fantastiske muligheter med dette instrumentet”. (H.Herresthal) Domorganist Rolf Karlsen mente at orgelet etter utvidelsen hadde fått en klanglig fargerikdom som var ganske spesiell i Oslo. Min vurdering var at klangen i orgelet nå både kunne tegne musikkens polyfone linjer med tydelighet og bære musikk med harmonisk fylde.
Nye muligheter
Utvidelsen av orgelet fikk stor betydning for musikklivet i Uranienborg kirke. Nå var det blitt mulig å fremføre musikk som La Nativite`av Messiaen. Det ble gitt radiokonserter med bl.a. C.Francks tre Choraler og Hovlands Jobsuite. I årene som fulgte ble det holdt regelmessige orgelkonserter med orgelverker av Buxtehude, Couperin, Sandvold, Baden, Nystedt, for å nevne noen, og NRK gjorde opptak av serier med korte orgelstykker for sending mellom Tv programmer.
I anledning 300 års jubileet for J.S. Bachs fødsel ble alle orgelverkene fremført på 15 konserter. De medvirkende var Boysen, Gangfløt, Herresthal, Kolnes, Lammetun, Nordstoga og Winge.
For å få en rikere klangkrone i Pleno til disse konsertene, ble Mixtur 3f i hovedverket erstattet av en ny Mixtur 5f. Men August Nielsens Mixtur ble lagret i orgelhuset for eventuelt senere bruk.
I tillegg til konserter og øving, ble orgelet flere dager i uken benyttet til undervisning og øving, noe som ga meg mye arbeid med regulering av keileladene for å holde instrumentet ved like.
For å unngå hylere og bedre repetisjonen i keileladene, fikk trakturen små fjærer som trakk abstraktene tilbake. Vi fikk en lenge etterlengtet solofløyte 8`fra Bryns gamle orgel. Den ble satt på en egen liten moderne keilelade plassert bak fasaden og koplet til HV.
Som en midlertidig ordning ble Waldtfløite 2` i HV flyttet ned på laden og benyttet som ters 1 3/5, og vi fikk mulighet for ters registreringer i to manualer til bruk i fransk barokkmusikk. Da frikombinasjonene sviktet ble et nytt settersystem med nye registertrekk levert av Ryde & Berg. Det utvidede orgelet av 1978 - var med sine kvaliteter og mangler - et meget tjenlig instrument i mange år. Til trods for utvidelsen var August Nilsens frodige orgelklang fremdeles det bærende element i orgelet. Jeg har mange konsertopptak som dokumenterer dette orgelets klangrikdom. Det foreligger en CD med live-opptak av min avskjedskonsert i Uranienborg 1999. Dessuten NRK live opptak av C.Francks tre Choraler for stort orgel.
Foredrag om orgelet i høymessen
Orgelet i Gudstjenesten, seminar for avgangsstudenter ved Mf
og kirkemusikkstudentene ved MH (Et lite utdrag)
Når det gjelder orgelet i gudstjenesten, vil vi gjerne gi dere som kommer fra MF del i noen av de utfordringer kirkemusikere møter i orgeltjenesten og de tanker som ligger til grunn for orgelspillet i gudstjenesten. Jeg vil prøve å ordlegge meg på en måte som kan bli forstått også av dere som ikke har musikk som fag.
Orgel i gudstjenesten – er det nødvendig? Til det kan vi vel svare både ja og nei.
Har vi et godt kor og en menighet som synger godt og fulltonende, så er det klart at det kan holdes gode gudstjenester uten orgel. Når vi tenker på høymessen, så er jo saken den at kor og orgel har ulike oppgaver og utfyller hverandre i den liturgiske tjeneste.
Men det kan jo være interessant å vite hva orgelspillet betyr for vanlige gudstjenestedeltagere. Vi vet litt om det.
I rapport fra gudstjenesten utgitt på Verbum i 1993, en undersøkelse som er gjordt blant norske menigheter, fremgår det at orgelmusikken i gudstjenesten vurderes meget høyt. Ja, orgelmusikken får sågar høyeste vurdering blant gudstjenestens enkeltelementer.
Dette er selvfølgelig både en annerkjennelse av musikkens betydning og en stor oppmuntring for norske organister.
Om det er preludiet og postludiet som vurderes, eller om der er orgelspillet totalt i gudstjenesten som vurderes, går vel ikke fram av undersøkelsen.
Men det faktum at orgelet er i virksomhet i et samspill med menighetssangen gjennom hele liturgien, gjør at orgelspillet får stor innvirkning på hele karakteren og dynamikken i gudstjenesten.
Derfor må det stilles store krav til spillets kvalitet, variasjon og innlevelse i liturgien.
Det er en kjempeutfordring, men også et stort privilegium å ha ansvar for orgelspillet i gudstjenesten.
2.
I denne sammenheng er det helt nødvendig å understreke at orgelspillets karakter og muligheter til en positiv innvirkning på gudstjenesten, ikke bare er et spørsmål om organistens dyktighet.
Instrumentets tekniske og klanglige standard vil i høy grad påvirke det klingende resultat.
Derfor er det viktig for gudstjenesten at organisten har et godt instrument til disposisjon.
Dessuten tror jeg at det også er viktig for liturgiens og prestens rolle i gudstjenesten at orgelspillet fungerer godt.
Derfor bør dere som senere skal ut i prestetjeneste engasjere dere i arbeidet med å skaffe gode orgler i kirkene.
Det er mangel på organister i Norge, og de som har utdannelse søker seg fortrinnsvis til steder hvor det er gode instrumenter.
Et godt og velklingende orgel er jo et fantastisk instrument. Ingen blir vel uberørt av orgelklangens bærende fylde og majestetiske ro og evne til å fylle kirkerommet med skjønnhet og harmoni.
For mange er det å lytte til orgelmusikk i kirkerommet som å komme inn i en annen virkelighet der de møter roen og alvoret som kan vende blikket og tanken oppover mot himmelveien.
Og den som virkelig lyttet etter orgelets sjel, oppdager også at orgelet kan gjøre noe mer enn å spille sterkt.
I virkeligheten har orgelet et stort register av interessante klangkombinasjoner innenfor alle styrkegrader.
Når disse settes inn for å strukturere og formidle musikkens budskap, så klinger samtidig et offertorium under kirkevelvet.
Å oppfatte orgelspillet og orgelmusikken som et offertorium gir for meg mening og perspektiv over orgeltjenesten både i gudstjeneste og ved konsert.
Med alle sine egenskaper og ressurser er orgelet et unikt hjelpemiddel i den liturgiske tjeneste.
3.
I gudstjenesten har orgelet to spesielle funksjoner. Den ene er den rent praktiske – å støtte og inspirere menighetssangen, og den andre er å bidra til en musikalsk og kuntsnerisk dimensjon i liturgien.
Men den primære oppgaven må være å lede og inspirere menighetssangen.
Og skal sangen få utfolde sine uttrykksmuligheter i liturgien, så må det som vi tidligere har vært inne på, være kvalitet på den musikalske ledelse fra orgelet.
Å lede sangen er ikke det samme som "å spille til sangen". Det går f.eks an å være en fremragende musiker, men en dårlig leder av fellessang. Å gi god ledelse til sang krever en spesiell øvelse, innsikt og engasjement.
Koralsatsen er jo egentlig forholdsvis enkel å lese. Men for å kunne spille den samme satsen på en syngende måte, må vi ha en klar forståelse av strukturen i satsen – og vite hvordan melodibevegelse og rytme kan omsettes til et uttrykk som har sangstemmens spesielle åndedrag og rytme som ledetråd.
Men det blir ingen god ledelse av sangen hvis ikke musikken også har et nært forhold til teksten.
Derfor krever lederrollen innsikt i salmetekstens innhold, og en forståelse av og innlevelse i hvordan melodien og satsen kan deklamere og utvikle teksten.
God ledelse av sangen innebærer også at menigheten får hjelp til å lytte til den enkelte salme i salmeboken som en enhet av tekst og melodi som må få sitt spesielle særpreg.
Orgelspillet må forsøke å tydeliggjøre dette særpreget bl.a. gjennom tempo og spillemåte, slik at menigheten blir oppmerksom på og inspirert til å variere uttrykket i sangen i pakt med den enkelte salmes karakter og innhold.
Men på toppen av kunnskap om salmetekst og sats og spilleferdighet, kommer evnen til å føre alt dette ut i en engasjert ledelse av fellessangen.
En engasjert ledelse må utstråle autoritet og konsentrasjon. Men likevel må orgelsatsen føres med smidighet i et samspill mellom sang og instrument, slik at det kan bli en gjensidig inspirasjon til bevegelse av sangens puls og uttrykk.
Målet må være at sanggleden frigjøres og at fellesskapet i menighetssangen kan bli styrket.
(Les foredraget i sin helhet under TEMA: Musikk- og teologi studenter)
2 kapitler fra boken om Liturgisk spill
Om orgeltyper
